Oslo - sidelengs oslo - sideways
Eg har budd i Oslo eindel år nå, og trivest stadig betre. Det har kan hende med meg å gjere. Eller kanskje det er fordi byen har forandra seg.
I've lived in Oslo some years now, and like it better and better. Maybe it has to do with myself. Or maybe it is because the city has changed.
Då eg kom til byen tidleg på 80-talet, danna ein motorveg ei brei grense mellom byen og fjorden. Trafikken blei ført vestover i Rådhusgata, og austover langs Akershusstranda
As I moved to the city ealy in the 80's, a broad border of higways effectively separated the city from the fjord. The traffic ran westwards in the street Rådhusgata, and eastwards along the waterfront Akershuskaia.
Aker Mekaniske var nedlagt, og Aker Brygge var jappetidas jålete oppkomling. Det gjekk ei gangbru frå Rådhuplassen, over motorvegen, og ned til dei tidsriktige kjøpesentra og utestadene. Og til brygga. Vi kunne nå bevege oss langs fjorden utan å ha tungtransport og traffikkstøy i ryggen.
The shipyard Akers Mekaniske Verksted was replaced by a modern new citypart with luxerious apartments, offices, trendy restaurants and shopping centres. A transparent tunnel lead the pedestrians above the highways and over to the modernized waterfront. At last we could move along the fjord without having the heavy traffic behind us.
Seinare vart motorvegen lagt i røyr under byen, og Rådhusplassen er nå fri frå biltrafikk. Det same er Rådhusgata og Akershusstranda.
Later the higway was lead in a tunnel under the city, and the water front in Oslo is now free from car traffic.
Operaen blei det nye landemerket - og det mest populære friluftsområdet i byen
The opera building is the new landmark, and immediately became the most popular recreation area in the city.
Tjuvholmen blei ei forlenging av Aker brygge. Her blei det park med strand og badebrygge, og Oslo hadde fått endå eit rekreasjonsområde midt i byen, midt i fjorden. Badebryggene som avsluttar kaikantane, strekkjer seg ut i fjorden, og når båtar og skip segler forbi, kan ein følgja dei med blikket til dei forsvinn i horisonten på veg ut mot andre land.
Som vestlending lengtar eg etter strankanten og solnedgang i vest, frisk bris med saltsmak og at blikket kan kvile i horisonten. Nesten dagleg ruslar eg langs kaikantane og endar opp på denne "byens ende" ut i fjorden.
Med sørenga er strandlinja fullstendig. Me har fått ein "Havnepromenade" som tilgjengeliggjer sjølve historia og fundamentet til byen for innbyggarane. Oslo kan nå med rette kalla seg "Fjordbyen".
